NRK Tv hilser oss hver dag og stadig innimellom at nå kommer påsken fra dem til oss. Vi skal få påske-kos, må vite!
I mitt kinoliv ble jeg nærmest lyst i bann da jeg gikk i bresjen for å ha alle kinoer åpne hver dag i påsken. Det var som om synden kom til byen. Tenke seg til! Vold og spetakkel i en kristen høytid. For en kulturadministrator var det helt naturlig å sørge for at påskefilmen kom til påske og ikke etter påske. Like naturlig som å lese bok, gå på konsert, i galleri eller teater -like selvsagt mente jeg det var, å se god film. Dessuten – kino er for byfolk. Ikke for skifolk. Og jeg visste jo at de fleste folk holdt seg hjemme i byen – da skulle det liksom bare mangle. Det viste seg – om bygatene var stille og rare, var det kø ved kinohusene. Det ble en stor suksess.
I Norge har – som tydelig NRK fortsetter med – feiret påske med krimbøker, med apelsin i sekken og KvikkLunsj i hytteveggen. Vi blir bombardert med ski-vær og føreforhold, fjellvett og lammestek med riktig rød vin på papp. Kos i hver hyttekrok. Pluss tur i skog og mark, trim og tråkk. Kroppen er den største delen med et lite hull til sjelen.
Bypåske er tilsynelatende øl på bryggekroen for de voksne og is for de små, og båtpuss for far. Det virkelig hedenske trekk ved norsk påske må da være kriminal-littertur-tradisjonen! Den har aldri noen blitt bannlyst for, verken forleggere eller forfattere. Snarere tvert imot.
NRK teppelegger oss med markedsføring om alt vi kan nyte og være sammen om i påsken. Bortsett fra at påsken er en kristen høytid, med kristen tradisjon, med kirke og gudstjeneste, med salmer og sang og orgelkonsert.
Kultur-Norge lever sitt jule-liv. Det er kirkekonserter av alle slag både før og etter. Oppsiktsvekkende nok – i påsken går det mer stillsamt for seg med enkelte oratorier og messer. Men så fort bilfarten tar til og den stille uke inntrer, så stilner teater og konsertsal.
Tilbake slurper vi i oss krim-bøker. Kultur-Norge leser. Og det er bra nok. Takk-og-lov har vi også god film på gode kinoer. ( Skjønt det denne påsken har mest høylydt underholdning fremfor stille og dyptpløyende refleksjon!)
Men hvor er KIRKEN som KULTUR i vår store fellesmarkering som norske og nordmenn i tradisjonell påskesammenheng! Selv er jeg by-påske-dame som hilser både kino og kirke. For egen del kan jeg ikke tenke meg en påske uten å sitte i en norsk kirke og synge med menigheten og alle ” Påskemorgen slukker sorgen”. Det er storartet og like vesentlig som ” Deilig er jorden” i juletider. For meg er påsken min viktigste kristne høytid. Påske-evangelieter det sentrale i min tro. Påskesalmene de vakreste og kjæreste. Jeg har ikke forstått at ikke Ole Paus også har gitt oss sin innspilling av disse slik som han så bevegende har sunget julesanger og andre salmer for oss i.
Jeg orker ikke ordet “markedsføring” i denne sammenheng. Men biskoper og presteskap, kirke og menighet, teologer og skriftlærde, kantorer og organister – og kunstnere av alle slag burde delta i å AKTUALISERE og budbringe det som er påskens egentlige innhold, dens mål og mening fra dengang til idag og i all tid. Det har blitt så puslete og lavmælt i alt det bulder og brak som dundrer mot oss. Verden kan kjennes vond og vanskelig. I det signede rom burde vi søke til varige verdier.
Mange av oss gjør da også det. NRK burde oppmuntre flere. Kanskje er det statskanalens plikt, om ikke annet?
